Det usynlige barnet er en novellesamling hvor alle historiene foregår innenfor mummiuniverset. Allikevel er det kun fire av ni noveller som har noen fra selve mummifamilien i handlingen.

Boken er kanskje enklest å lese for voksne, men kan fint leses av barn. Fortellingene er fine for høytlesning og samtale.

Mange har pekt på tvetydighetene i tekstene, og et tema som synes å gå igjen er å utvikle sin egen individualitet og erkjenne sine lengsler. Her finner vi klassikere som «Historien om den siste dragen i verden», hvor Mummitrollet finner en bitteliten drage som han forguder fra første stund, men hvor dragen selv er altfor frihetselskende til å ville bli og bo hos Mummitrollet. Da vil han mye heller slå seg sammen med Snusmumrikken som han tydeligvis har mye mer sansen for. Mummitrollet får kjenne på både sjalusi og sinne, og det hele ender med at Snusmumrikken må skjerme Mummitrollet for dragens svik. I «Hemulen som elsket stillhet» møter vi Hemulen som endelig tør å fortelle sin familie at han ikke lenger vil arbeide med å klippe billetter ved familiens tivoli. Han ønsker seg vekk fra alt ståk og mas. Lettelsen er stor hos ham da familien overhodet ikke tar det tungt at han vil flytte for seg selv og leve i stillhet. En nydelig historie om at alle har rett til å være lykkelig på sin måte.

Min personlige favoritt er «Filifjonka som trodde på katastrofer». Filifjonka er en nokså nevrotisk skapning som går og venter på en katastrofe. Når katastrofen endelig inntreffer, er Filifjonka gladere og roligere enn hun noensinne har vært. En klok og uforglemmelig historie om hvordan angsten for noe kan være så mye verre enn det å faktisk oppleve det man frykter.

Denne novellesamlingen har i grunnen alt. Les og bli henført!