Jeg vet ikke om det er fordi jeg bodde i Egersund i det tidsrommet boken beskriver at jeg synes denne fortellingen om en kurator med Anthony Gormley-oppheng er svært underholdende. Det går godt an å forstå at kunstverkene til Gormley er egnet til å sette følelsene i sving i både positiv og negativ retning, særlig når de inntar det offentlige rom - her nærmere bestemt den ikoniske Solastranden - i et slikt omfang som utstillingen "Another place" faktisk gjorde. Seksjonen med leserinnlegg for og mot kunstinstallasjonen er kostelig lesning!
Kurator Gustav Alexander de Ledaal-Zetlitz sirkler rundt Gormleys kunstprosjekt og samtidig rundt leder i kunstforeningen, Birgitte Vege. Som lesere kan vi undres over hvem av de to som er middelet og hvem som er målet, og det hjelper ikke at Gustav Alexander selv mangler selvinnsikt i spørsmålet. Det er ingenting i hans formelle, intellektuelle, gammelrike tilværelse som kunne forberede ham på hvilke følelser 100 rustne jernmenn og én levende kvinne kan føre til overflaten.
