Sommerboken av Tove Jansson er den eneste boken jeg leser om igjen så godt som hvert år. Den er blant bøkene som Jansson skrev for voksne. Sommerboken handler om Sophia, hennes pappa og farmor som tilbringer sommeren på en øy i den finske skjærgården. Moren til Sophia er død. Boken ble skrevet etter at Tove Janssons egen mor døde. Lengselen etter moren var stor. Året før moren døde, skal Tove ha spurt sin mor: «hva skal jeg skrive nå da?». Kanskje led hun av en slags skrivesperre. Moren skal ha svart: «Skriv om et svært gammelt menneske og et svært lite barn». Og det gjorde Tove, det ble «Sommerboken». I boken utforsker barnet og farmoren øya sammen, de snakker sammen, deler erfaringer og lærer av hverandre. Barndom og alderdom møtes, og intet tema er for stort, selv ikke døden. Det er en nydelig tidløs bok som kan leses igjen og igjen.
